Storfekjøtt
Det er vel ingenting som slår kua som symbol på landbruket, i hvert fall ikke i Norge. Vi elsker melk, og vi elsker biff. Storfekjøtt er en velsmakende kilde til viktige næringsstoffer som protein og en rekke mineraler, men ikke den mest bærekraftige maten vi spiser. Derfor er det så viktig å bruke alt og ikke kaste restene etter middagen.
Tips
Bederving av kjøttet skjer mye raskere i romtemperatur, så en lang kjøretur i varm bil kan forkorte holdbarheten betraktelig. Har du kjøttdeig som du skjønner at du ikke får brukt før siste forbruksdag, frys den ned. Husk å tine den i kjøleskapet, og bruk den med en gang den er opptint.
Holdbarhet
Kjøtt av kalv, ku og okse blir gjerne plassert i kategorien lettbedervelig mat. Det betyr at det er spesielt utsatt for bakterieinfeksjon. Dette er en sannhet med modifikasjoner, og det er stadig vanligere at store stykker med kjøtt merkes med «best før» og ikke med «siste forbruksdag». Saken er at bakteriene kun lever på overflaten av kjøttet. Inni er kjøttet så godt som sterilt. Så lenge kjøttet stekes godt, vil alt som er av bakterier på overflaten dø.
Jo større kjøttstykket er, jo lengre tid vil det ta før kjøttet bederves. For eksempel vil en hel entrecôtekam holde lengre enn et tynt biffstykke, og grytekjøtt holder bedre enn kjøttdeig. Med mindre du har vært ekstremt sløv på lagringstemperaturen, vil store kjøttstykker kunne holde seg utmerket i flere dager, ja, til og med uker etter utløpsdatoen.
Til tross for at slaktingen av storfe er tilnærmet steril, vil det alltid være med bakterier på kjøttet. Som regel pakkes kjøttet i vakuum eller i en modifisert atmosfære med CO2 og nitrogen, noe som hemmer veksten av aerobe forråtnelsesbakterier og eventuelle sykdomsfremkallende bakterier. Melkesyrebakterier overlever uten tilgang på oksygen og dominerer mens pakken fortsatt er lukket. Disse bakteriene produserer melkesyre og andre aromastoffer, men vil ikke påvirke kjøttets smak og farge. Det kan lukte surt med en gang du åpner pakken, selv om kjøttet ikke har gått ut på dato. La kjøttet ligge ute på benken og lufte seg. Etter 10–15 minutter vil det lukte friskt og nøytralt igjen. Fortsetter det å lukte tydelig surt (på grunn av forråtnelse), bør du kaste det.
I farser og kjøttdeig vil omtrent alt kjøttet være i kontakt med bakterier, og selv i kjøleskapet vil bakteriene formere seg og bederve kjøttet med giftstoffer som gir matforgiftning. Kvernet kjøtt er lettbedervelig. Om kjøttdeigen har ligget over datoen, bør du være forsiktig. Kjøttdeig utgått på dato bør ikke serveres til sårbare grupper som gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Oppbevaring
1 til 4 °C.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
