Svinekjøtt
Gris er faktisk det kjøttet vi spiser mest av her til lands. Vi elsker kjøttet i seg selv, men enda mer hektet er vi på pølse, skinke, bacon og leverpostei. Og så ribba da. Grisehold går nesten like langt tilbake som sau og geit, omtrent til 11 000 år f.Kr., men til Norge kom ikke tamgrisen før for tre–fire tusen år siden.
Har du ribbe til overs kan du skjære denne i tynne strimler og woke den. Frys ned kjøtt du ikke får spist før utløpsdato.
Holdbarhet
En vanlig forklaring på at svin er forbudt å spise for jøder og muslimer, er forekomsten av trikiner i svinekjøtt, som antakeligvis var høy i førkristen tid i Midtøsten. Trikiner er små rundormer, eller parasitter, som grisen får i seg gjennom mat. Larvene vokser seg store i tarmen og produserer små larvebarn som vandrer innover i musklene. Hvis mennesker får i seg disse larvene levende, kan de forårsake trikinose, en sykdom med muskelsmerter og i enkelte tilfeller alvorlig infeksjon. Dette er det imidlertid ingen grunn til å bekymre seg for i Norge. Her skal hver eneste slaktegris sjekkes for trikiner før den parteres, og det har ikke blitt påvist trikinose her i landet siden 1980.
Svin regnes som lettbedervelig mat. Kjøttet har en pH-verdi som de fleste bakterier trives i, og uansett renslighet ved slakting og pakking, vil kjøttet ha med seg bakterier. Disse jobber på spreng hvis det er varmt, og tar det mer med ro om det er kaldt. Forråtnelsesbakteriene produserer blant annet sure aromastoffer, enkelte av dem svovelforbindelser. Dette vil stinke, og du vil ikke være i tvil om kjøttet er bedervet eller ikke.
Kjøttet kan imidlertid ha en sur lukt med en gang du åpner pakken, selv om datoen ikke har gått ut ennå. Da kan du la kjøttet lufte seg på benken en liten stund. Lukter det friskt og normalt igjen da, kan det helt fint brukes. (I teorien kan kjøttet bli bedervet av sykdomsfremkallende bakterier som ikke lager sur lukt, men det er ytterst sjelden at kjøtt blir infisert med slike bakterier i norsk matproduksjon.) Det skal mye til før svinekjøtt mugner, men om det skjer, skal du ikke spise det.
Store, hele kjøttstykker har mye lengre holdbarhet enn små koteletter, strimlet eller kvernet kjøtt. I kjøttdeigen vil omtrent all kjøttoverflate være i kontakt med bakteriene, og er derfor spesielt lettbedervelig. Generelt bør svinekjøtt spises senest siste forbruksdag, i hvert fall av sårbare grupper som gravide og folk med nedsatt immunforsvar.
Oppbevaring
1 til 4 °C.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
