KuttMatsvinn-konferansen 2025

Over 120 matsvinnentusiaster var til stede i Næringslivets hus på KuttMatsvinn-konferansen 18. november, med representanter fra hele verdikjeden for mat, myndigheter, kommuner, matsentraler og miljøorganisasjoner. Målet med konferansen var å presentere oppdaterte resultater for utviklingen i matsvinnet, synliggjøre effektive tiltak og gode eksempler på samhandling i verdikjeden og diskutere det nye rammeverket med matsvinnlov, utarbeiding av forskrifter under loven og en revidert bransjeavtale der alle skal med.

Matsvinnet redusert med 24 prosent

Bram van de Glind fra NORSUS presenterte utviklingen i matsvinnet totalt og for de ulike sektorene i matbransjen samt fra forbrukerundersøkelser på husholdningsleddet. Det kartlagte matsvinnet i Norge utgjorde totalt 407 000 tonn i 2024, hvilket tilsvarer 73,4 kg matsvinn per innbygger og år. Fra 2015 til 2024 er det estimert at matsvinnet er redusert med 24 prosent, målt i kg per innbygger. Husholdningene står fortsatt for den største andelen (47 prosent), men utviklingen går ned også her, en reduksjon på 18 prosent siden 2015 (tall fra 2023). Matbransjen viser særlig sterke resultater med en samlet reduksjon på 31 prosent i kilo per innbygger siden 2015, som betyr at de samlet har nådd det andre delmålet i bransjeavtalen om 30 prosent reduksjon innen 2025.

Se egen sak om utviklingen i matsvinnet med tilhørende faktaark her

Matsvinnlov og revidert bransjeavtale

Statssekretær Hanne Berit Brekken fra Landbruks- og matdepartementet minnet i sin tale om at matsvinn er sløsing med ressurser. Norge har mål om å halvere matsvinn innen 2030, men utviklingen går for sakte. Hun ser derfor med spenning fram til hovedrapporteringen i 2025, med delmål om 30 prosent reduksjon. Dette er bakgrunnen for den nye matsvinnloven, som stiller krav om aktsomhetsvurderinger, redegjørelsesplikt, donasjon og nedprising, og hvor Mattilsynet nå utvikler forskrifter.

Samtidig løftet Brekken frem den reviderte bransjeavtalen som et sentralt virkemiddel. Her vurderes blant annet hvordan offentlig sektor kan inkluderes, hvordan flere bedrifter kan forpliktes og hvordan man når bedre ut til forbrukerne. Hun fremhevet at bedrifter som slutter seg til bransjeavtalen, viser større reduksjon enn de som står utenfor. Statssekretæren trakk også frem matsentralene som et viktig tiltak og viste til deres betydelige vekst og potensial og avsluttet med å understreke at høyt tempo, bred deltakelse, mer datadeling og økt donasjon gir grunn til optimisme for å nå 2030-målet.

Status i forskriftsarbeidet

Mattilsynet presenterte status i arbeidet med forskrifter til matsvinnloven. De pekte på behovet for en tydelig definisjon, krav til aktsomhetsvurderinger og redegjørelse, samt tiltak for måling, donasjon og håndtering av overskuddsmat. Videre understreket de verdien av beste praksis, standarder og tett samarbeid på tvers av verdikjeden. Mattilsynet ønsker å involvere næringen og invitere aktører til å komme med innspill i det videre forskriftsarbeidet. Sammen med Matvett som fasilitator, inviteres det til et dialogmøte 8. januar i Næringslivets Hus, der bransjen får anledning til å påvirke utformingen av regelverket og bidra med erfaringer og behov. Dette er en mulighet til å sikre treffsikre, praktiske og effektive løsninger i kampen mot matsvinn og bedre ressursutnyttelse. Se mer informasjon om Mattilsynets arbeid på deres høringsportal her.

Bedriftenes behov i møte med det nye rammeverket

Panelsamtalen om det nye rammeverket samlet Tine, COOP, Mattilsynet og statssekretæren for å diskutere hvilke avklaringer næringen trenger i forskriftsarbeidet og hva som kan forventes av en revidert bransjeavtale. Tine og COOP, som allerede arbeider systematisk med matsvinn, pekte på behovet for en tydelig definisjon og konkretisering av aktsomhetsplikten. COOP understreket også at rapporteringsplikten må gi faktisk nytte og samordnes med eksisterende rapportering, og etterlyste klargjøring av begrepet «aktiv markedsføring» av nedprisede varer. Begge fremhevet donasjon som et viktig tiltak og betydningen av tilstrekkelige midler til Matsentralene.

Panelet diskuterte også forbrukernes rolle og behovet for å unngå at svinn skyves nedover i verdikjeden. Mattilsynet varslet bred involvering i forskriftsutviklingen, med høring trolig i første halvår 2026. Statssekretæren understreket at lov og bransjeavtale skal styrke hverandre, og at avtalen kan bli et verktøy for beste praksis. Dette vil i så fall gi en trygghet for oppfyllelse av lovkravet for de som velger å undertegne avtalen.

Smartere datadeling og enklere rapportering

Matvett har, på vegne av sine eierorganisasjoner, ansvar for å legge til rette for et enhetlig system for rapportering av matsvinndata i tråd med bransjeavtalen og kommende regelverk. Fra og med rapporteringen av 2025-tall bytter vi systemleverandør til Tradesolution, som har solid teknologikompetanse og lang erfaring fra verdikjeden. NORSUS vil fortsatt bidra med metode og analyser.

Tradesolution presenterte et nytt digitalt system som skal gjøre rapporteringen enklere, mer presis og bedre tilpasset fremtidens behov. Som teknologipartner i dagligvare- og serveringsbransjen utvikler de løsninger som gir bedre informasjonsflyt, økt automatisering og standardisering. Den nye plattformen blir brukervennlig og oversiktlig, og legger til rette for benchmarking og mer effektiv datadeling. Systemet bygges stegvis, er skalerbart og vil redusere manuelt arbeid samt styrke grunnlaget for målrettede matsvinnstiltak. Løsningen tas i bruk for rapportering av 2025-data i mars 2026.

Summen av tiltak og samarbeid bringer oss til målet

Matvett viste hvordan ingen enkeltløsning kan levere halveringsmålet alene og at det er summen av tiltak som skaper størst effekt. Standardisert datadeling gir mer presise prognoser og lavere svinn. 2D-koder forbedrer sporbarhet, prisreduksjon og informasjon til forbrukerne og merking som "best før, ofte god etter" nudger oss til å bruke sansene. Priser, felles markeringer og en kommende nordisk nudge-kampanje bidrar til å skalere løsninger og skape mer stolthet og synlighet. Skal vi nå halveringsmålet, må vi forsterke det som virker, dele mer data, samarbeide tettere og gjøre det enklere for både bedrifter og forbrukere å redusere matsvinn. Dette arbeidet lykkes bare når vi gjør det sammen.

Beste praksis og tiltak som gir god effekt

Bedriftene driver mye av matsvinnsarbeidet fremover, og deres erfaringer viser hvilke tiltak som gir best effekt. Grønne Folk delte sin historie om hvordan samarbeid i verdikjeden og bruk av kortreiste, annensorterte råvarer kan bli til fullverdige ferdigmatprodukter som både sparer ressurser og reduserer matsvinn. De er et godt eksempel på hvordan nye løsninger kan skapes når aktører samarbeider tett. Etter sitt innlegg ble Ragnhild Viken hedret med prisen som "Årets matredder" av Q-meieriene, som deler ut denne prisen hvert år til verdige kandidater.

Matvett deler årlig ut et KuttMatsvinn-bevis, som nå brukes både i anbud og mot ansatte og kunder som et synlig bevis på ansvarlig drift. Hele 57 bedrifter mottok beviset i år, dobbelt så mange som i fjor. I samtale med Mesterbakeren, Meny og ISS ble det tydelig at beviset gir økt motivasjon og synliggjør både internt og eksternt at innsatsen gir tydelige resultater.

De delte også sine mest effektive tiltak for å redusere matsvinn:

• Mesterbakeren: Har tatt i bruk en avansert KI-basert prognosemodell for å produsere riktig brødvolum til hver butikk hver dag for å redusere overproduksjon og overskuddsbrød blir enten donert til Matsentralen eller brukt som dyrefôr.
• Meny: Har nullvisjon for matsvinn og samarbeider aktivt med aktørene bakover i verdikjeden om presise innkjøp og innføring av QR/2D koder med holdbarhetsdato på egne merkevarer. Eksempler på gjennomførte tiltak i butikk er nedprising, omplassering av frukt og grønnsaker og salg via Too Good To Go.
• ISS: Stiller krav om at hver kantine registrerer sitt matsvinn for å få oversikt, ansvarliggjøre de ansatte og gjøre det mulig å følge utviklingen tett. I tillegg bruker de bonusmodeller for kantineansvarlige, som belønner redusert matsvinn og skaper sterk motivasjon for kontinuerlig forbedring.

Årets Matvett-bedrift ble Mills

Matvett har innført en ny pris og skal hvert år fremover kåre årets Matvett-bedrift for å hedre de som gjør og får til mest, både hos seg selv og i samarbeid med andre. Det er flere som kvalifiserer til å få en slik pris, men gjennom en helhetlig vurdering landet vi sammen med NORSUS på at Mills gikk av med seieren. Nedenfor følger utdrag av begrunnelsen for prisen:

Mills får Årets Matvett-pris for å ha integrert matsvinnarbeidet i hele virksomheten og redusert svinn gjennom smartere produksjon, emballasje og lagerstyring. De var tidlig ute med «ofte god etter»-merking og tar ansvar for å hjelpe forbrukerne å kaste mindre mat. Overskuddsmat utnyttes gjennom videreforedling, alternative salgskanaler og donasjon. Internt har de etablert en sterk kultur med opplæring, rapportering og tverrfaglig samarbeid som gir dokumenterte resultater. Mills viser at systematisk arbeid og gode partnerskap skaper reell endring i matsvinnarbeidet.