Husholdningenes matsvinn på stedet hvil i 2025

Siden 2011 har NORSUS på oppdrag av Matvett og med finansiering av Barne- og familiedepartementet gjennomført spørreundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd. Resultatene viser at det selvrapporterte matsvinnet holder seg på omtrent samme nivå som i 2024. Til tross for at nedgangen har stagnert det siste året, har matsvinnet blitt redusert med 11 prosent fra 2022-2024. Nedgangen er i tråd med sammenstillingen av plukkanalyser gjennomført på oppdrag fra Matvett i 2023, som viste at matsvinnet i husholdningene er redusert med 18 prosent fra 2016 til 2023 og var på 35 kg per person i snitt i 2023.

Som i foregående år, kastes det mest brød og bakervarer (20 %), ferske grønnsaker og salater (15 %) og flytende meierivarer (15 %). Sammenlignet med 2022 er matsvinnet særlig redusert for kjøtt og flytende meieriprodukter.

Yngre og enpersonshusholdninger kaster mest

Som i tidligere års undersøkelser, oppgir de eldste (60 år +) å kaste minst mat, mens de yngste (18-29 år) rapporterer å kaste mest. Matsvinnet er redusert i alle aldersgrupper siden 2022, med unntak av aldersgruppen 40-49 år. Enpersonshusholdninger kaster mest mat per person, sammenlignet med større husholdninger. Dette er i tråd med tidligere studier fra Norge og andre land. De som bor alene kaster særlig mer flytende meieriprodukter, drikkevarer og brød- og bakevarer, sammenlignet med større husholdninger.

Smart emballasje og pakningsstørrelser er nyttige tiltak

Matbransjen kan gjøre ulike grep for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre mat og var ett av temaene i årets undersøkelse. Tiltak som blir vurdert som nyttigst blant forbrukerne, er:

• Emballasje som kan lukkes igjen etter at pakningen er åpnet
• Mulighet for å handle varer i løsvekt
• Informasjon om produktets holdbarhet og oppbevaring etter åpning på produktets emballasje.

De som bor alene kaster mest mat per person, og utgjør en stor gruppe av befolkningen. Én av fem nordmenn bor alene i 2025, i følge SSB. Løsninger som kan bidra til mindre matsvinn blant dem som bor alene, vil derfor være særlig viktige og virkningsfulle. Enpersonshusholdningene vurderer følgende tiltak som nyttigst:

1. Bedre utvalg av mindre forpakningsstørrelser
2. Informasjon om holdbarhet og anbefalt oppbevaring på emballasjen
3. Mulighet for å handle varer i løsvekt

Datomerking viktig for de fleste

En fjerdedel av forbrukerne oppgir å alltid sjekke datomerking før de kjøper et produkt i butikken. De fleste sjekker «som oftest» (42 %). Det er særlig for varegruppene melk, kjøtt, fisk og andre meieriprodukter at forbrukerne oppgir å se på datomerkingen før de kjøper produktet.

De som synes uperfekt mat er ekkel kaster mer mat

Individer reagerer ulikt på mat med estetiske avvik eller som ikke er helt fersk, for eksempel en frukt med trykkmerker eller en salat som ikke lenger er sprø. I årets undersøkelse ble såkalt «avskysensitivitet» – altså hvor «ekle» man opplever visse matvarer å være – kartlagt. Resultatene viser at jo større avsky man føler overfor mat med estetiske avvik eller som ikke lenger er helt fersk, desto mer mat oppgir man å kaste. Yngre rapporterer høyere avskysensitivitet enn eldre, men alder alene kan ikke forklare sammenhengen: Selv når det tas hensyn til alder, er det en kobling mellom avskysensitivitet og selvrapportert matsvinn.

Avsky er en grunnleggende menneskelig emosjon, som blant annet skal beskytte oss fra å spise bedervet mat. Likevel kan noen individer reagere med avsky selv på matvarer som fortsatt er trygge å spise, og avskysensitivitet kan bidra til unødvendig matsvinn. Dette tyder på et behov for bedre kunnskap om hvilke matvarer som fortsatt er trygge å spise, samt riktig oppbevaring og tilbereding av mat og matrester, for å dempe unødvendig skepsis.

Motivasjon relatert til økonomi og oppdragelse

Økonomi og oppdragelse oppgis å være viktige grunner til å ikke kaste mat. Et flertall av respondentene i undersøkelsen oppgir at de er opptatt av å kaste mindre mat for å spare penger, og at de har blitt oppdratt til at mat ikke skal kastes, og fortsatt lever etter dette prinsippet (83 % meget enig eller enig for begge påstandene).

• Det er særlig de yngre aldersgruppene som er opptatt av å kaste mindre mat for å spare penger (høyest enighet i aldersgruppen 18-29 år).
• Det er særlig de eldre aldersgruppene som oppgir at de er oppdratt til at mat ikke skal kastes, og fortsatt lever etter dette prinsippet (høyest enighet i aldersgruppene over 60 år).
• Det er noen færre som oppgir at de er opptatt av å kaste mindre mat for å ta vare på miljøet (72 % enig/meget enig), eller for fordi andre mennesker ikke har nok mat (48 % meget enig/enig)