Rømme

Når man syrner fløte, får man rømme. Den ferske fløten homogeniseres og høypasteuriseres på oppunder 100 °C for å ta livet av det aller meste av uønskede og potensielt farlige bakterier og muggsopp.

Tips

Om ikke rømmen er muggen eller lukter spesielt beskt, kan du fint bruke den i matlaging. Ha rømme i vaffelrøra, i supper, sauser og gryteretter som er fløtebaserte, og i boller, brød og kaker. Ikke stikk en skje som du har brukt til noe annet, oppi rømmebegeret.

Deretter tilsettes en kultur av ulike melkesyrebakterier, og rømmen syrner under kontrollerte forhold på 20–22 °C i opp mot et døgn. Da har den fått en sur og frisk lukt og smak og tykk konsistens.

Holdbarhet

Som i yoghurt og kefir omdanner melkesyrebakteriene melkesukker til melkesyre, slik at rømmen blir sur, med en pH på omtrent 4,5. I disse omgivelsene blir melkesyrebakteriene dominerende, og mange andre potensielt skadelige mikroorganismer vil trives dårlig. Derfor er rømmen svært holdbar, som regel lenge etter datomerkingen. Det er minimal forskjell på lettrømme og seterrømme. Sistnevnte inneholder mer fett, men sjansen er liten for at dette rekker å harskne før rømmen mugner. Hvis det kommer litt vann på toppen av rømmen, betyr det ikke at den er dårlig eller har endret smak. Rømme er merket med "best før".

Muggen rømme skal kastes. Det er lett å se om det har kommet kolonier av mugg på overflaten. Det er også en viss risiko for at rømmen kan gjære. Dersom boksen er uåpnet, vil den i så fall bule, fordi gjærsoppene produserer CO2 i tillegg til etanol og andre aromastoffer som gir en besk lukt. Dersom rømmen lukter mer beskt enn friskt og syrlig, er den ødelagt.