Pære
Pærene tilhører en egen slektsgren i den store rosefamilien, som også omfatter epler. I likhet med eplet har de innvandret til Norge fra Asia via Midtøsten og Sør-Europa. Grekerne og romerne dyrket pærer allerede for 2000 år siden.
Tips
Overmodne pærer som ikke er råtne eller mugne, smaker bare mer og søtere. Hvis du syns de er for ekle å spise, kan du ha dem i smoothie, kaker og crumbles eller bake dem i ovnen med rødvin og kanel.
Holdbarhet
Pærer har mye kortere holdbarhet enn epler. Skallet er tynnere og blir veldig skjørt når pærene er modne. Fruktkjøttet blir fort mykt og saftig, men kan lett tippe over til å bli klissete. Pærer blir nemlig lett påvirket av andre frukters etylengass og går spesielt fort fra modne til overmodne, bare i løpet av et par dager.
Det er vanlig at pærer plukkes før de er modne. Da vil de ikke være særlig søte og fruktkjøttet nokså tørt. I denne tilstanden kan de lagres lenge, opptil et halvt år, dersom de ligger kjøleskapskaldt, isolert fra annen frukt og ikke utsettes for støt. Hvis du ønsker å fremskynde modningen, kan de legges i romtemperatur. Det tåler de fint et par–tre uker, hvis de i utgangspunktet er ganske harde. Legger du modne pærer i romtemperatur, holder de alt fra et par dager til en uke.
Etter høsting fortsetter metabolske prosesser inni pærene. Stivelse omdannes til sukker, og pærene avgir blant annet vann og etylengass, som igjen forsterker modningen. I denne prosessen brytes cellestrukturer ned, pærene blir mykere og mer utsatt for mikrobielle angrep. Så lenge de skadde områdene ikke er sterkt misfargede, kan de skjæres bort, og resten kan spises. Dersom flekkene er brune, innsunkne og lukter vondt, skal frukten kastes. Det samme gjelder om det har kommet mugg.
Oppbevaring
Pærene holder seg best kaldt, 1 til 4 °C. I romtemperatur holder umodne pærer seg i alt fra en uke til en måned, mens modne pærer kan bli overmodne allerede etter et par dager. Følg med, hold dem atskilt fra epler og tomater, og ikke legg noe oppå dem.
Råvarene i Brukopp-leksikonet er hentet fra boken "Kunsten å ikke kaste mat".
