Nudging - effektiv metode for å endre matkastevaner!

Sammen med Nudgelab har Matvett gjennomført et nudge-eksperiment, med mål om å endre folks matkastevaner i løpet av åtte uker. Alle 231 som var med hadde bestemt seg for tre mattyper de ikke skulle kaste og la en plan for hvordan. Resultatene viste at seks av ti klarte det nesten hver dag og at tre av fire også kastet mindre av andre matvarer enn det de hadde bestemt seg for. Og ikke nok med det. Vi fulgte opp deltakerne etter seks måneder og 9 av 10 har opprettholdt de gode vanene eller blitt enda flinkere! Rapport med resultater og anbefalinger kan lastes ned nederst i saken.

Matsvinnet skal halveres innen 2030 i Norge. Mye av kuttet må gjøres i husholdningene, som står for over 40 prosent av det kartlagte matsvinnet og kaster over 192 100 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer ca. 35 kg per innbygger. Tidligere tiltak rettet mot husholdningene har i stor grad vært i form av informasjons- og holdningskampanjer samt opplysningsarbeid, men det har vært gjennomført få konkrete intervensjoner og særlig som har vart over tid. Vi har blitt flinkere til å ta vare på maten de to siste årene, men arbeidet som har blitt gjort må oppskaleres. Vi kaster fremdeles altfor mye mat i husholdningene.

Nudging - et anbefalt tiltak av matsvinnutvalget

Matsvinnutvalget pekte i sin rapport på nudging som et av mange anbefalte tiltak, også inspirert av konklusjonene i EUs Consumer compendium. Dette er bakgrunnen for at Matvett ga Nudgelab i oppdrag å teste hvordan bruk av atferdsvitenskap og nudging kan gjøre det lettere for husholdningene å kaste mindre mat og bidra til at dette blir en varig endring. Formålet med eksperimentet var å teste intervensjoner på et mindre utvalg (nudge- og kontrollgruppe) i husholdninger som representerer en bredt sammensatt målgruppe fra hele landet. Hensikten var å lære hvorvidt det er mulig å få folk til å faktisk endre atferd, at de blir bevisst hva de kaster og i løpet av en periode på åtte uker klarer å redusere eget matsvinn. NORSUS og Opinion var også med i arbeidsgruppen som utviklet og gjennomførte eksperimentet.

Oppløftende resultater

Totalt sett deltok 231 deltakere (117=nudgegruppe og 114=kontrollgruppe), 72.7 prosent var kvinner og gjennomsnittsalderen var på 46 år. Resultatene viste at seks av ti klarte å ikke kaste mattypene de hadde valgt nesten hver dag og at tre av fire også kastet mindre av andre matvarer enn det de hadde bestemt seg for.

Resultatene viste også at deltakerne hadde:

Lavere sannsynlighet for å kaste andre typer mat
Økt bruk av strategier for å ikke kaste mat
Økt mestringstro og bruk av planer
Større grad av bevissthet om eget matsvinn
Positiv holdningsendring
Økt bevissthet vedrørende barrierer som gjør det vanskelig å redusere matsvinn.

Svært mange av endringene var signifikante og der det var forskjeller mellom gruppene var det størst endring i nudgegruppen, noe som tilsier at nudgetiltakene har hatt ønsket effekt. Erfaringene fra prosjektet skal brukes til å finne måter å bidra til og inspirere hele befolkningen til å kaste mindre mat.

″Det var et mål å gjøre det så enkelt som mulig for deltakerne å klare å kaste mindre mat i løpet av eksperimentperioden. Det var viktig at de opplevde mestring, at det var mulig å få til. Resultatene viste at det faktisk lar seg gjøre å endre matkastevaner på åtte uker. Nå må vi bruke denne innsikten til å få til et nasjonalt intervensjonsprogram som virkelig kan bidra til å redusere matsvinn i norske husholdninger.″
Irmelin Bergh, PhD og partner i Nudgelab

Anbefalinger til videre skalering

Resultatene fra Matvettutfordringen viser at nudging er en effektiv metode for å skape økt bevissthet om eget matsvinn og faktisk endring av atferd. Det gledelige er at også de som deltok i kontrollgruppen endret vaner og kastet mindre mat. Det betyr at det er fullt mulig å oppnå gode resultater i husholdninger og blant ansatte ved å anvende de ulike strategiene som ble benyttet i Matvettutfordringen. En nasjonal utrulling trenger imidlertid en egen strategi og tilpassede tiltak.

Vi har utarbeidet noen anbefalinger som forslag til hvordan resultatene fra eksperimentet kan tas videre og forhåpentligvis resultere i en nasjonal strategi med tilhørende intervensjonprogrammer og plattformer med konkrete verktøy. Disse anbefalingene kan du lese mer om i rapporten nedenfor, men kort oppsummert er de som følger:

Det bør etableres et nasjonalt intervensjonsprogram
Det bør utvikles i samarbeid med kommunal sektor
Ta i bruk eksisterende digitale plattformer
Benytt nære og konkrete mål
Iverksett kampanjer

Betydelig langtidseffekt

For å undersøke langtidseffekten av å endre folks matkastevaner i løpet av 8 uker, fulgte vi opp deltakerne med en ny undersøkelse etter et halvt år. 150 deltakere svarte på undersøkelsen og resultatene var slående:

9 av 10 har opprettholdt gode vaner eller blitt enda flinkere
6 av 10 kaster også mindre av andre mattyper
9 av 10 oppgir at resten av husholdningen bidrar positivt

Vedvarende selvregulering, definert som mestringstro, standard, innsats og selvmonitorering (handlingskontroll) er viktig fr å opprettholde adferdsendringen. Denne har naturlig nok gått litt ned når deltakerne ikke lenger blir fulgt opp, men en stor andel oppgir å holde fast ved mange av strategiene de brukte under Matvettutfordringen, som å planlegge, fryse ned mat, bruke handleliste, spise rester og sjekke hva man har av mat før man handler. Dette kan tyde på at utfordringen har hatt en varig effekt ved å styrke deltakernes strategiske ferdigheter og praktiske vaner for å unngå matsvinn.

Anbefalinger basert på oppfølgingsundersøkelsen

Antall nudger kan reduseres uten å svekke effekten
Vurdere å utvide varighet på testperiode
Utnytte «spillover-effekten
Starte med avgrensede mål – utvalgte mattyper
Motivere til utvidelse - anvende læringen på flere matvarer
Styrke selvregulering med fokus på praktiske ferdigheter
Fremme mestringstro ved å tilby verktøy som bygger troen på egne evner
Oppmuntre til innsats og selvmonitorering

Nudging, kaffe og croissanter

For å bygge kjennskap til Matvettutfordringen, resultatene og videre anbefalinger til en nasjonal utrulling, inviterte Nudgelab og Matvett myndigheter, kommuner, mat- og serveringsbransje, matredderaktører samt forsknings- og undervisningsmiljøer til frokostmøte. I full sal og med god stemning fikk vi gehør for at dette bare er begynnelsen på et spennende arbeid for å få fart på hvordan vi kan kutte matsvinnet raskere i forbrukerleddet mot 2030. I et intervju på scenen, var Asker kommune positive til å utforske mulighetene for å teste dette ut på sine innbyggere.