Matvetts ressurspyramide
Forebygging og reduksjon av matsvinn handler om å sikre verdifulle økonomiske ressurser, sørge for lavere fotavtrykk i form av reduserte CO2-utslipp og bidra til at en større andel av produsert mat blir spist. Matsikkerhet er en global utfordring for å kunne mette en voksende verdensbefolkning. Ressurspyramiden er et styringsverktøy for å iverksette forebyggende tiltak og best mulig ressursutnyttelse av overskuddsmaten.
Rapporten fra matsvinnutvalget med anbefalinger til helhetlig tiltaks- og virkemiddelbruk tar utgangspunkt i prinsippene i ressurspyramiden med mest fokus på de øverste lagene. Eksempler på reduksjon er når overskuddsmat selges til redusert pris eller går til donasjon. Alternativ håndtering av matsvinnet (dyrefôr, biogass, forbrenning) var ikke en del av mandatet til utvalget.
Utvalget har lagt definisjonen fra bransjeavtalen til grunn;
"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet."
Selv om EU ikke definerer mat
som går til dyrefôr som matsvinn, vil det norske arbeidet søke å utnytte mest
mulig av maten til humant konsum og videreføre målsetningene fra bransjeavtalen
om halvering av den nyttbare delen av matavfallet (les matsvinn). Se forskjellene for de ulike
definisjonene for matsvinn i figur nedenfor.
På oppdrag fra klima- og miljødepartementet og landbruk- og matdepartementet har Miljødirektoratet kommet med forslag til hvordan harmonisere den norske definisjonen og målemetodikken i forhold til EU. Direktoratet anbefaler å bruke EUs definisjon på matavfall inn i videre datainnsamling og statistikkutvikling og samtidig beholde en revidert, nasjonal definisjon for matsvinn. Les mer her