Det er mulig å halvere matsvinnet innen 2030

Da det fjerde signeringseventet i forbindelse med "Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn" ble gjennomført under Arendalsuka, var to statsråder og mange bransjeaktører på plass for å debattere resultatene og hva som skal til for å nå målene i avtalen.

Matbransje og myndigheter var samlet i Arendal for å snakke om matsvinn og ønske 8 nye bedrifter velkommen til avtalarbeidet.

Forebygging av matsvinn er på agendaen som aldri før, blant annet med FNs ferske klimarapport, der en av konklusjonene er at redusert matsvinn er et av de meste vesentlige tiltakene for å redusere klimagassutslippene. Med Bransjeavtalen er arbeidet godt organisert i Norge, der til sammen 93 bedrifter fra hele verdikjeden har tilsluttet seg målene og forpliktelsene med å rapportere på matsvinn og jobbe med tiltak. Åtte nye bedrifter signerte tilslutningserklæringer i Arendal. Disse bedriftene er:

  • Dr. Oetker
  • Den Stolte Hane
  • Knif Innkjøp
  • Domstein Sjømat
  • Holdbart.no
  • Baker Jørgensen i Arendal
  • Baker Brun
  • Naustdal Dampbakeri

Både Landbruks- og matministeren og Klima- og miljøministeren deltok i panelsamtalen om hva som blir viktig fremover for å få fortgang i arbeidet, særlig inn mot forbruker. Dette signaliserer hvor viktig denne avtalen er, også for regjeringen.

″Samarbeid mellom næringsliv og det offentlige er det viktigste om vi skal nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030, derfor er denne Bransjeavtalen så viktig. Både FNs rapporter og tallenes tale er krystallklare. Skal vi få en global økonomi innen naturens bæreevne har vi svært dårlig tid. Det er ikke nok å kutte i alle fossile energikilder, og dermed blir matsvinn en viktig del av den totale pakken, særlig når resultatene viser at arbeidet nytter.″

Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen

Redusert matsvinn i matbransjen

De siste matsvinnresultatene viser at det ble kastet minimum 398 000 tonn spiselig mat i Norge i 2018. Dette tilsvarer ca. 76,5 kg per innbygger per år. Husholdningsleddet står for over halvparten av dette matsvinnet (57 %), etterfulgt av matindustrien (22 %), dagligvarehandelen (16 %), hotell, kantiner og KBS (estimert til 4 %) og grossistleddet (1 %). Primærnæring grønn sektor, sjømatindustri, restaurant og offentlig sektor er foreløpig ikke inkludert i kartleggingsresultatene.

Fra 2015 til 2018 er matsvinnet i matbransjen redusert med 3,7 kilo beregnet per innbygger eller 10 prosent. Dette utgjør en besparelse på 2,3 milliarder kroner samt en reduksjon på 100 000 tonn CO2 og kommer i tillegg til matsvinnreduksjonen på 14 prosent, som ble oppnådd mellom 2010 og 2015. De største matsvinnkategoriene er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester, og disse tre utgjør så store volumer hos grossist, i butikk og hjemme i husholdningene at vi når aldri målet uten å sette inn betydelige tiltak her i årene som kommer.

″Det er gledelig å se at matsvinnet er på vei ned, men det må settes inn drastiske tiltak for å få bukt med volumene på frukt og grønt og ferske bakervarer.″

Aina Stensgård, Østfoldforskning

Mills med gode resultater

Mills var en av de første bedriftene som tilsluttet seg målene i Bransjeavtalen i 2017, og har allerede lykkes med å halvere internt matsvinn, noe som tilsvarer 1265 tonn fra fabrikkene. Nitidig arbeid og grundig evaluering av hele verdikjeden oppgis som bakgrunn for resultatet.

″Jeg er brennende opptatt av matsvinn og er glad for at bransjen har forpliktet seg til denne samarbeidsavtalen. I Mills har vi jobbet systematisk med dette over tid og har derfor klart å innfri avtalen hele tolv år før tiden. Selv om vi er stolte av resultatet, kommer vi til å kutte ytterligere fremover.″

Knut Heje, adm.dir. i Mills

Hvordan skal vi endre forbrukernes adferd?

Kvalitativ kartlegging av forbrukeradferd i 2019 viser at det særlig er datoskrekk og manglende oversikt i kjøleskapet som fører til at husholdningene kaster mat. Selv om de fleste er positive til tilleggsmerking og mener det har positiv effekt, lar vi oss styre av datomerkingen i for stor grad. For måltidsrester oppgir 32 prosent at maten ble glemt i skapet og 30 prosent at de hadde tilberedt for mye mat. Dette tyder på at vi ikke er flinke nok til å se verdien i å ta vare på restene og benytte dem i måltider dagen etter.

85 prosent av respondentene oppgir at de kjøper nedpriset mat med kort holdbarhet og at det ikke fører til at de kaster mer mat, noe som kan tyde på at når vi bevisst kjøper mat med kort holdbarhet er vi mindre engstelig enn om vi oppdager at maten er utgått i kjøleskapet.

″Det er dessverre ingenting som tyder på at det kastes mindre mat i husholdningene i dag enn i 2011, 42 kg per person. Her må innsatsen økes betydelig om vi skal nå målet om halvering i Norge innen 2030.″

Aina Stensgård, Østfoldforskning

FNs ferske klimarapport konkluderer blant annet med at reduksjon av matsvinn er et av de viktigste klimatiltakene. Det blir viktig fremover å få med enda flere bedrifter til å tilslutte seg Bransjeavtalen og bevisstgjøre de over 315 000 ansatte i matbransjen og alle husholdningene at det å spise opp maten som blir produsert og laget er noe av det beste vi kan gjøre for å bidra til en grønnere og mer bærekraftig verden.