14 % mindre matsvinn fra matbransjen i 2020

Den siste kartleggingsrapporten fra Matvett, som er utarbeidet av NORSUS, viser at det ble kastet 400 000 tonn spiselig mat fra matbransjen, undervisnings- og omsorgssektoren og husholdningene i 2020. Dette tilsvarer ca. 75 kg per innbygger per år og et økonomisk tap på ca. 20 milliarder NOK og 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tall fra jordbrukssektoren og sjømatindustrien er ikke inkludert i denne oversikten, men kan leses mer om i Hovedrapporten for 2020 under Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn.

Målet nesten nådd i matbransjen

Fra 2015 til 2020 er matsvinnet i matbransjen redusert med 14 % målt i kilo pr innbygger. Dette er et tett opp mot målet om 15 % reduksjon og kommer i tillegg til reduksjonen på 14 %, fra 2010 til 2015 som matindustrien, dagligvarehandelen og grossistleddet oppnådde gjennom ForMat-prosjektet. Fordelt per ledd i verdikjeden har dagligvarehandelen redusert med 21 %, grossistleddet med 25 %, disse har allerede nådd delmålet om 15 % reduksjon, mens matindustrien (-1 %) totalt ikke har nådd målet i 2020 av ulike årsaker, blant annet knyttet til økt produksjonsvolum. som følge av pandemien. Det er positivt å se at alle de matindustribedriftene som er tilsluttet bransjeavtalen og har rapportert data, har oppnådd 15 % reduksjon eller mer i disse årene.

Les mer om resultatene fra kartleggingen her

Pandemien påvirker resultatene

Effektene knyttet til pandemien kan ikke isoleres, men at denne perioden har påvirket matsvinnet i 2020 er det lite tvil om. Reiserestriksjoner og nedstengninger har påvirket produksjon og omsetning av mat og drikke i Norge. Smittevernstiltakene fjernet grensehandelen og folk spiste mer hjemme. Mengden mat produsert i industrien økte med 7 prosent (SSB, 2021f), omsatt mat og drikke i dagligvarehandelen økte med over 14 prosent sammenliknet med 2019 (Bergh et al., 2021), mens omsetningen i serveringsbransjen ble kraftig redusert og samtidig ustabil som følge av gjenåpninger og-nedstenginger (NHO Reiseliv). Dette, i kombinasjon med en vridning i markedet med økt omsetning av grenseutsatte handelsvarer (alkoholholdige drikker, snacks ol.) og redusert omsetning av «on-the-go»-produkter og mindre porsjonspakninger (NTB, 2020), førte til at 2020 var et utfordrende år for prognosearbeidet i matbransjen. Dette bidro til økt matsvinn fra 2019 til 2020 for matbransjen som helhet, men heldigvis var økningen liten sammenliknet med den overordnede reduksjonen i matsvinnet fra 2015 til 2019.

Vanene våre hjemme endret seg også, flere var på norgesferie og hadde hjemmekontor. Skolene og barnehagene var stengt i perioder, noe som kan ha bidratt til redusert matsvinn i undervisning- og omsorgsektoren. En tredel sa de kastet mindre mat som følge av koronapandemien i 2020 (A. Stensgård et al., 2020), men ettersom en større andel av maten ble spist hjemme er det usikkert om koronapandemien bidro til at det ble kastet mer- eller mindre mat hjemme. Målingene for 2022 vil muligens bli det første normalåret etter pandemien, der vi muligens kan få et bedre bilde av den reelle matsvinnutviklingen.

Veien videre for matbransjen

Halvering av matsvinnet mot 2030 krever økt innsats i alle ledd. Rapporten viser at matsvinnet er redusert for samtlige verdikjedeledd, men ikke alle ledd har nådd målet om 15 % reduksjon. Der er ikke alltid en direkte sammenheng mellom hvor i verdikjeden matsvinnet oppstår og hvem som er «skyldig» i at maten kastes. Det viktigste fremover mot 2025 og 2030 er ikke hvem som klarer å halvere matsvinnet, men at hele verdikjeden samlet klarer det. Fremover blir det derfor viktig å se på verdikjeden som ett, der Matvett har en nøkkelrolle knyttet til å bidra til økt samarbeid og transparens på tvers av verdikjeden samtidig som det må satses mer på produktinnovasjon og teknologi for å ta tak i de systemiske utfordringene i større grad.

Større trykk på de viktigste varegruppene

For å nå neste delmål blir det viktig å fokusere på de store og vanskelige varegruppene (brød/bakervarer, frukt/grønt). At frukt og grønt og brød og bakervarer utgjør en relativt stor andel av matsvinnet er naturlig pga. produktenes relativt korte holdbarhet sammenliknet med andre varer. Men mye svinn skyldes også forretningsstrategier som fri retur, kulturelle forhold som stort forbruk av brødmat, forbrukerforventninger og holdninger om hvor fersk produktene må være samt kunnskap om hva som kan spises mm. Varegruppene med høyt klimaavtrykk og økonomisk kostnad er også viktig, men her skjer det mye allerede. I tillegg må arbeidet med å redusere og forebygge matsvinnet intensiveres i starten og slutten av verdikjeden, nemlig hos matindustri og forbruker. Dette er de to verdikjedeleddene som har hatt minst reduksjon i matsvinnet og som samtidig er de to største verdikjedeleddene målt i tonn.

Alle må ta ansvar for husholdningene

Det blir særlig viktig at hele verdikjeden tar et felles ansvar for å bidra til å kutte matsvinnet fra husholdningene og inviterer forbrukerne med som en del av løsningen. Vi kan ikke forvente at husholdningene vil klare å halvere matsvinnet kun på eget initiativ, men samtidig er det viktig å påvirke holdninger og adferd knyttet til forventninger om stort utbud og varetrykk. Endringene i matvaner og måten maten serveres på som pandemien har tvunget frem, bør benyttes for å videreføre de tiltakene som vi vet kutter matsvinnet.