Tall og fakta

Systematisk kartlegging siden 2010 viser at matsvinnet er på vei ned. Et unikt samarbeid mellom matbransje og myndigheter er en av suksessfaktorene.

I Norge kaster vi 355.000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel og forbruker. Det representerer 68,04 kilo pr innbygger og er i perioden fra 2010-2016 blitt redusert med 14 prosent. Matsvinn er en utfordring for lønnsomhet, klima og miljø og ikke minst det etiske i samfunnet. Verdien på matsvinnet som er kartlagt er på 20 milliarder kroner. Klimabelastningen tilsvarer en million CO2-ekvivalenter eller to prosent av det nasjonale utslippet.

Den mest effektive veien til målet

Samarbeid mellom aktørene i matbransjen og med myndighetene har vært kjernen i matsvinnarbeidet siden 2010, og resultatene viser at matsvinnet er blitt redusert med 18 prosent i matindustrien og 25 prosent i dagligvarehandelen fra 2010 – 2016. Hvis vi tar med forbrukerne i oversikten er den totale reduksjonen på 14 prosent.

Hva kastes det mest av?

Bakervarer, rester fra middag/tallerken og frukt og grønnsaker er de varegruppene som utpeker seg med tanke på omfang, både i forbrukerundersøkelsene og detaljanalysene for de ulike leddene i matbransjen.

″Dette er varegrupper som er særlig store i husholdningsleddet, og mye av dette matsvinnet kan forebygges gjennom økt kunnskap om holdbarhet, oppbevaring og bedre planlegging.″

Aina Stensgård i Østfoldforskning

Kartlegging av matsvinnet viser at «utgått på dato» er hovedårsaken til at matsvinn oppstår i alle ledd. I arbeidet med bedriftene fokuseres det på å utvikle tiltak som retter seg mot de egentlige årsakene til at mat kastes.

Egentlige årsaker til matsvinn

  • Hvordan holdbarhetstid best fordeles mellom aktørene
  • Bruk av supplerende holdbarhetsmerking: "Best før, ofte god etter"
  • Emballasjestørrelser og løsninger
  • Ordre/prognoser
  • Mangel på kunnskap om holdbarhetsmerking
  • Mangel på kunnskap om riktig oppbevaring av maten

Optimal holdbarhetsmerking er viktig for å forebygge matsvinn. Siden 2010 er mange flere matvarer merket med ”best før” og ikke ”siste forbruksdag”.

″Før var det slik at ferske kjøttvarer ble merket med «siste forbruksdag» uansett, selv om varen kunne være spiselig i både en og flere dager etter denne datoen. Vi har derfor i de siste årene gått over til «best før»-merking på flere av varene i vårt sortiment. ″

Beate Folgerød, kvalitetssjef i Nortura

Dagligvarebutikkenes innføring av systematisk nedprising er et av de viktigste tiltakene som er innført. Alle kjedene benytter seg i dag av nedprising.

″Dette er en "vinn-vinn" løsning som gir forbrukerne fullgod mat til en rimeligere penge. Matvinnet i butikkene går ned samtidig som det bidrar til å redusere miljøbelastningen som matsvinn innebærer. Nedprising i Menybutikkene har bidratt til å redusere matsvinnet med 25 prosent siden 2015.″

Vegar Kjuus, Daglig leder Meny

Kartleggingsrapporten for 2016 finner du her