Har du påske-matvett?

Skal du på hytta i påsken, reise langt bort eller bare være hjemme og kose deg med god mat? Så bra, men husk å bruke opp alle råvarene og restene i ferien også. Påsken er en av de høytidene hvor vi kjøper, lager og kaster mest mat.

Hytteregler

Før påske sprenger vi rekordene for innkjøp av bl.a. egg (23 millioner), appelsiner (5 000 tonn), kjøtt og marsipan. Hvis vi skal på hytta kjøper vi inn stort og fyller bilen til randen. Butikken er ofte et stykke unna, og det er gjerne endel mat vi ikke får i nærbutikken.

Planlegg hva du skal ha til middag og legg inn en påskebuffetdag mot slutten hvor du bruker opp de gode restene og råvarene som ble til overs. Er appelsinene blitt harde i skallet og litt innskrumpet? Mariner lammesteken i appelsin, lag appelsinsalat til dessert eller press saften i en smoothie: Påske er appelsintid

Er brødet blitt hardt og tørt på hytta? Lag brødpudding: Brødpudding med spennende krem

Egg holder seg lenge, men vil du spise dem før du reiser, fordi du er redd de skal knuse på vei hjem, lag en skikkelig omelett til lunsj før dere setter dere i bilen: Oppskrift på fire gode resteomeletter

Sydenregler

Hvis du skal reise langt av gårde er det en god del mat som kan bli dårlig etter 10 dager alene hjemme i kjøleskapet. Dette gjelder særlig frukt og grønt og ferske kjøtt- og fiskevarer. Bruk siste uken før påske til å spise deg ut av skapet, slik at du får brukt opp det du har. For mye mat igjen? Lag en god gryte eller suppe og frys til senere. Du kan også fryse ned råvarer du har til overs eller gi dem bort til venner og familie som skal være hjemme.

Fakta om matsvinn

  • Det kastes minimum 385 000 tonn mat i året i Norge
  • Matsvinn representerer 8 prosent av globale klimagassutslipp og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensning
  • Forbrukerne står for 58 prosent av det matsvinnet som bli kartlagt, dvs. ca. 42,6 kg mat per person i året. Dette tilsvarer 13 prosent av forbruket vårt eller hver 8. handlepose med mat
  • Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre som kaster mest og dette øker med inntekt – dårlig tid og god råd er en dårlig kombinasjon
  • Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brød, meieri- og kjøttprodukter
  • De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene, ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn
  • Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn emballasjen som bidrar til å ta vare på maten så lenge denne blir sortert riktig
  • Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinnet