Nye tall fra matsvinnarbeidet

Fra 2015 til 2018 ble matsvinnet i deler av matbransjen redusert med 16 000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 3,8 kg/innbygger eller 12 prosent. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 prosent som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015.

Matindustri, grossist og dagligvare har redusert matsvinnet med 12 prosent fra 2015 til 2018 og indikerer at bransjen er i rute med å nå det første delmålet i bransjeavtalen om 15 prosent reduksjon innen 2020. Klimagassutslippene og det økonomiske tapet ble også redusert i samme periode, med henholdsvis 2 og 12 prosent.

I matindustrien er svinnreduksjonen knyttet til bedre prognoser, samarbeid i verdikjeden samt produksjonsplanlegging og interne rutiner. I tillegg har bruk av alternative salgskanaler og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak både i matindustrien og på grossistleddet. Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving i butikkene.

Oversikt over matsvinnet i 2018

Det ble kastet 390 000 tonn mat fra kartlagte verdikjedeledd i 2018, inkludert forbruker. Husholdningsleddet står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (20 %), dagligvarehandelen (16 %), hotell, kantiner og KBS (kiosk, bensin, service) som er estimert til 5 %, og grossistleddet (1 %). Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere, da flytende mat som kastes via avløp ikke er kartlagt for husholdningene (dette inngår for øvrige ledd i matbransjen), og fiskeriindustrien ikke er kartlagt for matindustrien (dette jobber SINTEF med). Rapporten kan lastes ned her

″Matsvinnet totalt kan synes økt, men det er fordi vi har med flere bedrifter og segmenter (Kiosk, bensin, servicehandel) og har et bedre datagrunnlag.″

Aina Stensgård, Østfoldforskning

For husholdningsleddet er måltidsrester og bakervarer de dominerende varegruppene, hos grossist frisk frukt og grønnsaker og i dagligvarehandelen står ferske bakervarer og frisk frukt og grønnsaker for store deler av matsvinnet. I matindustrien er matsvinnet i større grad fordelt mellom ulike varegrupper, men her er blant annet drikkevarer, kjøtt og frukt/grønnsaker store varegrupper.

Forbrukerundersøkelsene viser at de viktigste årsakene til matkasting er at maten glemmes i kjøleskapet og at den er utgått på dato. Videre er tilgjengelig tid/livssituasjon avgjørende for våre matkastevaner: De yngre (<40 år), de som er i full jobb og har flere barn kaster mest. De eldre (>65 år) kaster desidert minst.

Hva blir viktig fremover?

Selv om matbransjen samlet ligger godt an til å nå det første delmålet i bransjeavtalen (-15 % innen 2020), viser rapporten også at det må jobbes målrettet og intensivt for å imøtekomme bransjeavtalen, ettersom målene i bransjeavtalen intensiveres frem mot 2025 (30 %) og 2030 (50 %).

  • Det bør jobbes med de store varegruppene målt i volum på tvers av verdikjeden: frukt/grønnsaker og brød/bakervarer
  • Mat må ikke brukes som hyllevarmere på hotellbuffet og i butikk/bakeri
  • Det må bli større forbrukeraksept for et smalere utvalg mot slutten av åpningstiden i butikk og på buffet
  • Fri retur på brød og frukt og grønt bør utfordres
  • Dagligvarekjedene må kutte ut 3 for 2 på samme ferske vare i butikk
  • Økt transparens mellom leverandør og kunde for mer presis planlegging, slik at det er mulig å følge varen ut til forbruker
  • Mer fleksibel håndtering av fordeling av holdbarhet mellom leverandør, grossist og dagligvarekjede når varer har god restholdbarhet
  • Mer mat må doneres til matsentralene. 2000 tonn mat omfordeles i dag fra matindustri, mao. stort potensial her
  • Bærekraftige løsninger og felles tiltak mot matsvinn bør vektlegges i anbudsprosesser og innkjøp
  • Mer fokus på snål frukt og grønt i butikk og på spisesteder og sikre forbrukeraksept for dette. Senke kvalitetskrav som går på form og størrelse

Tiltak fra matbransjen som kan hjelpe forbrukerne

  • Lenger holdbarhet på produktene
  • Mer bruk av supplerende holdbarhetsmerking ("Best før, ofte god etter" og "ikke dårlig etter")
  • Optimal emballasje - bedre åpne-/lukkeløsninger og slippegenskaper
  • Informasjon om produktets holdbarhet og oppbevaring, også etter åpning
  • Tilrettelegge for enklere planlegging og oversikt over matinventar-/kjøleskap

Myndighetene bør fokusere på kunnskapsheving i skoler i barnehager, da mye tyder på et stort kunnskapshull blant barn og unge knyttet til generell matkunnskap og ressursutnyttelse. Ved å fokusere mer på råvarekvalitet, bruk av sansene og oppbevaring/lagring av mat i fagene mat og helse på grunnskolen og matfaglig utdanning på videregående skole, er det mulig å tilrettelegge for mindre matkasting blant kommende generasjoner.