Samarbeid fremfor matkastelov

Vi er alle enige om at vi ikke lenger skal kaste mat i Norge. Systematisk samarbeid på tvers av sektorer og bransjer, som ligger til grunn for "Bransjeavtalen om redusert matsvinn," bringer oss raskere i mål enn å innføre en matkastelov for deler av verdikjeden. Det blir avgjørende at den vedtatte loven forsterker arbeidet som er i gang fremfor å forkludre det.

Den mest effektive veien til målet 

Samarbeid mellom aktørene i matbransjen og med myndighetene har vært kjernen i matsvinnarbeidet siden 2010, og resultatene viser at matsvinnet er blitt redusert med 18 prosent i matindustrien og 25 prosent i dagligvarehandelen fra 2010 – 2016. Hvis vi tar med forbrukerne i oversikten er den totale reduksjonen på 12 prosent. Det viktigste tiltaket er å forebygge at matsvinn oppstår fremfor å redistribuere overskuddsmaten. Samarbeid på tvers i verdikjeden er nøkkelen for å nå målene vi er enige om. 

I Norge ligger vi et hestehode foran de fleste andre land, både gjennom organiseringen av arbeidet og målene som er satt gjennom en frivillig, men forpliktende bransjeavtale. Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030 fra jord og fjord til bord. Dette er i tråd med FNs bærekraftmål 12.3 om å halvere matsvinnet i dagligvarehandelen og hos forbrukerne, men i Norge er vi enda mer ambisiøse fordi både primærnæringene og matindustrien er inkludert i det samme målet. Resultatene viser at matbransjen er godt i rute med å nå målet i bransjeavtalen.

Gjennom bransjeavtalen vil alle milepælene som er foreslått gjeldende i en matkastelov innfris. 

Matbransjen har gjennom avtalen forpliktet seg til å:

  1. kartlegge omfanget og sammensetningen av matsvinnet
  2. innføre svinnreduserende tiltak
  3. bidra til donasjon av overskuddsmat
  4. sørge for best mulig ressursutnyttelse av maten som går til spille

Regjeringen på sin side har forpliktet seg til å:

  1. ta imot og sammenstille rapportering
  2. arrangere årlige koordineringsmøter mellom partene
  3. være pådriver i arbeidet både overfor private husholdninger og næringslivet

Bransjeavtalen er med andre ord innrettet til å løse de utfordringene tilhengerne av en matkastelov mener den skal regulere. Dessuten virker den stimulerende for samarbeidet om å finne løsninger på tvers av verdikjeden for mat. Dette er nødvendig for å lykkes med å kutte matsvinnet. Innføring av en matkastelov er derfor ikke veien å gå.

Det finnes en stor vilje i matbransjen til å jobbe systematisk med å både forebygge og redusere matsvinnet. Mange ledende matindustribedrifter, alle dagligvarekjedene og mange kantine- og hotellkjeder har tilsluttet seg målene i bransjeavtalen, og resultatene viser seg allerede. Flere aktører har satt seg reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen.

Gjennom vårt tette samarbeid med virksomheter i hele verdikjeden ser vi tydelig hvordan en frivillig ordning som bransjeavtalen virker som en inspirasjon og et incentiv for innovasjon og nytenkning for å løse utfordringene med matsvinn, sier Daglig leder Anne-Grete Haugen i Matvett.

Et påbud vil ikke gi styrket effekt 

Et påbud om å donere overskuddsmat eller sekundært sende den til dyrefôr er ikke en fornuftig tilnærming til problemet med matkasting. Matbransjen har bidratt med over halvparten av midlene til å drifte Matsentralen i Oslo som bare i fjor delte ut 2,4 mill. måltider. I løpet av det siste året er det opprettet matsentraler både i Bergen, Bodø og Tromsø, og flere andre er på trappene. Disse mottar mer mat enn noensinne fra matindustribedrifter og grossister.

Noe av overskuddsmaten har kort gjenværende holdbarhet og rekker ikke turen innom en matsentral. Gjennom Matsentralen Norge har matbransjen derfor bidratt til å opprette Matsentralen Direkte, som vil redistribuere mat direkte fra butikk til veldedige organisasjoner lokalt. Dette arbeidet er finansiert av matbransjen selv.

Redistribusjon av overskuddsmat til dyrefôr er kun mulig for brød, frukt og grønt på grunn av lovgivningen på området og bidrar ikke til en helhetlig løsning. Det er mye viktigere å tenke alternative løsninger som nedprising, salg av gårsdagens brød, omplassert frukt og grønt, eller legge til rette for innovasjoner og gründerbedrifter som kan skape nye verdier ut av utfordringen vi står overfor. Appen «Too good to go er et godt eksempel på en løsning på matsvinnutfordringen.

Forbrukerne er nøkkelen 

Forbrukerne står for det meste av matsvinnet (61%). En matkastelov vil dermed ikke ha effekt på den største delen av matsvinnutfordringen. En helhetlig satsning inn mot skole og barnehager for å heve barn- og unges kunnskap, er mer formålstjenlig og riktigere bruk av ressurser enn et forbud rettet mot en matbransje som allerede er på god vei mot å nå målet vi alle er enige om. Tiltak overfor forbrukerne er i tillegg innlemmet som en viktig del av bransjeavtalen.

Enige om målet

Vi er alle enige om at målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Når det nå er vedtatt at vi får en matkastelov, blir det viktig å sørge for at loven forsterker det gode arbeidet som er i gang gjennom bransjeavtalen og at vi ikke får et påbud som fører til at matsvinnet forskyves videre i verdikjeden.