Ny metodeveileder for matindustrien

Hva er definisjonen på matsvinn, hvordan skal man måle og gjennomføre arbeidet i bedriften, er noen av spørsmålene som den nye metodeveilederen forsøker å gi svar på.

Over 36 ledende matindustribedrifter har tilsluttet seg målene i Bransjeavtalen om redusert matsvinn, og en av forpliktelsene i avtalen er å kartlegge omfang og sammensetning av matsvinn og rapportere på dette hvert år. I tillegg skal bedriftene melde inn årsaker og eksempler på gjennomførte tiltak.

Østfoldforskning er faglig ansvarlig for kartleggingsarbeidet på oppdrag fra Matvett og har utviklet en veileder som skal bidra til at bedriftene kan levere på forpliktelsene i bransjeavtalen.

Felles definisjon og systemgrenser

For å sikre sammenliknbarhet mellom bedrifter, sektorer og land og en felles forståelse av hensikten med kartleggingsarbeidet, er det viktig å operere med felles definisjoner og systemgrenser.

I Bransjeavtalen, som ble signert av partene den 23.6 2017, er matsvinn definert som følger:

Hva er matsvinn?

Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.

Hva som inngår under begrepet «nyttbart» er ofte uproblematisk, men for enkelte varegrupper kan det være utfordrende å vurdere hvorvidt ressursstrømmen er nyttbar eller ikke (eks. deler av dyr som spises andre steder i verden, men ikke i Norge).

Der det er uklart hvorvidt ressursstrømmen er nyttbar eller ikke, skal ifølge forsker Aina Stensgård følgende legges til grunn:

Ressursstrømmer som nordmenn kulturelt betinget anser som mat og ressursstrømmer som kan omsettes som mat med økonomisk lønnsomhet (både på det norske markedet og eksportmarkedet) er å anse som nyttbar.

Slakte og høstingstidspunktet spiller også en viktig rolle med tanke på hva som skal rapporteres, da matsvinn ikke omfatter dyr før slakting eller planter før høsting.

Intensjonen avgjørende

Å produsere mat til dyrefôr eller til alternativ energi er ikke bærekraftig. Definisjonen fokuserer derfor på at matsvinn kun omfatter mat som er produsert for mennesker, men som likevel ender til andre formål enn menneskeføde. Det er intensjonen bak produksjonen av produktet som avgjør om ressursstrømmen skal anses som matsvinn eller ikke.

Metoder

Integrering av rutiner for kartlegging og nøkkelindikatorer for matsvinnutvikling i bedriftens daglige drift og eksisterende styringssystemer er viktig. Tverrfaglig organisering av arbeidet og bruk av et årshjul for matsvinnkartlegging med milepæler er nyttig.

Hvordan man bør gå frem for å tallfeste mengdene for de ulike ressursstrømmene vil variere fra bedrift til bedrift og kan gjøres på mange ulike måter.

I veilederen er følgende metoder beskrevet:

  • Veiing
  • Beregning basert på volum
  • Skanning av produkter
  • Telling
  • Plukkanalyser
  • Matkastedagbok
  • Massebalanser

Rapportering

Rapporteringen av matsvinn fra matindustrien gjøres via en web-basert rapporteringsportal. I forkant av rapporteringen vil den enkelte bedrift motta en e-post som etterspør hvordan bedriften ønsker å rapportere dataene.

For mer informasjon og fullstendig versjon av "veileder for kartlegging av matsvinn i matindustrien" klikk her.

Det er planlagt utvikling av tilsvarende veiledere for dagligvare- og serveringsbransje ila 2018.